Idag gästbloggar Johanna Westin från Din Suksess I Fokus. Läs en gripande berättelse om vad som hände Johanna och hennes familj.
Som vanlig når høsten kommer, spesielt når vi nærmer oss september, så griper en litt vemodig følelse tak i meg.
Den 27. September for 21 år siden døde min lille Lisa i krybbedød. (Plötslig spädbarnsdöd)
Vi våknet om morgenen og pappaen stod opp for å vekke tvillingene Elin og Lisa. Det gjorde han og. Når han hadde vekket de gikk han på kjøkkenet for å blande morsmelkstillegg. Jeg selv hadde lagt meg sammen med storesøster på 2,5 som hadde vært våken om natta.
Tvillingene ble født den 30/3 – 93, med akutt keisersnitt 12 uker for tidlig. De lå sammen i kuvøse når de ikke lenger var i akutt fare. Og senere i samme seng. De var så vant til å ligge sammen og helst oppå hverandre. ☺
Denne morgenen når pappaen kom inn med flasker til frokosten, kun 10-15 minutter etter han vekket dem, så var Lisa død. Han roper på meg at vi har ingen Lisa mer. Resten av morgenen er en film jeg spilt mange ganger frem og tilbake. Fantastisk ambulansepersonale og en vidunderlig prest hjelper oss gjennom denne dagen. Tiden etter er mest tåkete.
Under graviditeten brant også vårt hus ned. Helt ned til grunnen. Vi hadde hundepensjonat og kennel, og en av hundene skulle være hos oss i 3 uker, og fikk derfor lov til å være inne i huset. Den lille vakre hunden og vår katt, brant inne den dagen. Dette var tidlig i graviditeten. En sen høstdag eller en tidlig vinterdag. En grunn til at jeg fødte tvillingene så tidlig var kanskje grunnet all stress dette førte med seg, og at jeg og pappaen var i en skilsmissesituasjon.
Høsten har ofte vært en litt tung tid for meg. Jeg tror at kroppen har minner av hva som skjedd, underbevisst. Og når denne tiden av året nærmer seg, griper det litt tak i meg.
Jeg mistet for noen år siden også min svigerfar som var sjuk i Kohls, og senere fikk vi vite at han også hadde kreft.(Cancer) Han døde natten til min bursdag den 18 desember. Vi hadde på hans ønske flyttet inn for å hjelpe han å bo så lenge som mulig hjemme. Så han kunne få frisk og sunn mat, og hjelp til riktig dosering av medisiner, og å være omgitt av mennesker som var glad i han.
I september året etter, 10 måneder etter at min svigerfar døde, ble min daværende mann lamm fra livet og ned, grunnet en blødning i ryggmargen. Han var på sykehuset i nesten et halvt år, da jeg var hjemme med våre 4 barn og en ekstra kjæreste til et av barna inneboende. Samtidig som dette skjedde jobbet jeg på å gjøre karriere i et nettverksselskap, Eqology, og kvalifiserte meg til et gratis luksus cruise i Karibia.
Når jeg reiste på cruise, så fikk min mann permisjon fra sykehuset, og kunne være hjemme med barna i 10 dager i rullestol. Han fikk hjelp av sin snille søster. Dette var også i September.
Høsten har et mønster av å være en litt tung tid for meg, når jeg lett tar til tårene i stillhet.
Nå har jeg kjent denne følelsen igjen, men nå vet jeg hvor den kommer ifra. Og jeg har lært meg hvordan jeg skal tiltrettelegge mine dager når høsten er her.
Jeg er vanligvis en meget inspirert person, som elsker min jobb med å hjelpe kvinner som har sin egen lille bedrift, eller som er en leder innen nettverksmarkedsføring, til å lykkes med sin markedsføring. Både on-line og off-line markedsføring, og til å få nok kunder på en jevnlig basis. I tillegg så hjelper jeg dem til å knytte sin livsmening opp imot sin bedrift, sånn at både salg og markedsføring blir meningsfylt arbeid som de elsker å gjøre.
Mye av min jobb består i å skrive inspirerte tekster og å designe programmer som er bra for mine kunder. Men et par måneder når høsten kommer, er det litt vanskelig å skrive inspirerte tekster, og jeg utsetter gjerne viktige ting til litt tidlig vinter.
Jeg har gjennom alle disse vanskelige tingene klart å bevare mine drømmer, mitt håp og min tro på at verden skal bli et bedre sted for oss alle å være på. Om jeg ikke trodde på at alt som skjer har en mening, så skulle mitt liv være meningsløst. Jeg har også lært at det som ikke automatisk viser seg å ha en mening – det må jeg gi en mening.
Gjennom mitt arbeid med mennesker, så merker jeg ofte at mange sliter med å finne sin livsmening, eller å se at det som skjer har en mening.
Ingenting har en mening før man selv gir det en mening. Men for meg har jeg funnet ut at alt det som har skjedd, både vondt og godt har en mening. For meg.
Jeg skulle ikke ha vært den personen jeg i dag er, om ikke jeg hadde opplevd all den smerten og sorgen jeg har gjort.
Min mening: Jeg har vært en av de utvalgte som er sterk nok til å håndtere dette vanskelige i livet, sånn at jeg kan bidra til å gi andre mennesker som trenger det håp. Jeg kan gi de håp, om at etter det vanskelige og tunge, så finnes drømmene enda kvar. Og når man får litt perspektiv på det som skjer, så kommer en enda dypere mening med livet frem.
Jeg elsker mine 4 barn høyere og viser det mye, fordi jeg vet at det ikke er en selvfølge at de er her i morgen. Og om mulig så elsker jeg mine barnebarn enda mer.. Cornelia snart 1 år, og lille Daniel snart 4 måneder gammel. De er en så stor glede for meg i dag, at ikke mye annet kan måle seg med den gleden for meg. Det er fantastisk å se kjærligheten fra foreldrene til sine barn og omvendt fra utsiden.
Jeg elsker å være sammen med min nåværende kjære samboer Kjetil og nyte av livet, og alt som det innebærer i et forhold, fordi vi vet heller ikke hva morgendagen byr på av overraskelser.
Jeg elsker min jobb, der jeg føler at jeg hver dag tilbyr noe av verdi til andre mennesker, sånn at den dagen jeg er borte kanskje jeg har satt noen spor som påvirker hele vår planet til det bedre.
Jeg nyter av dufter, naturen, vakre blomster, farger, av å dekke middagsbordet fint hver dag, vakre klær og sminke, spennende filmer og mennesker som får meg til å le.
Dette er bare noen av de tingene jeg setter pris på, og som gir mitt liv en dypere mening, etter å ha opplevd mye smerte og sorg.
Jeg ønsker for alle at de skal se sin dypere mening i sitt liv, og at de skal være glad for alle de gode tingene som finnes rett foran nesa, om man bare åpner sine øyner.
Om man ikke ser meningen av det vanskelige som skjer, så kan man stille seg spørsmålet: Hva har jeg lært meg fra det som har skjedd? Om det er den eneste meningen man finner, så er det den som gjelder. Den læringen du fikk gjennom det som skjedde. Den meningen kommer så å kunne vokse seg sterk.
Gå ut og skap et liv du elsker, og finn ut hvordan du kan skape mening for deg selv og andre!
Med Din Suksess I Fokus ønsker jeg deg masse lykke og fremgang i ditt liv!
Klem
Johanna
https://www.facebook.com/DinSuccessIFokus?fref=ts
